Produktbeskrivelse

Unik brevvekt med reklame for trestjerners Løitens Aquavit og Løitens Punsh, Kristiania (1871).

Brevvekta er laget av metall og har et drikkehorn som motiv. Rundt hornet mellom to sirkler står det «LØITEN BRÆNDERIs DESTILATION – KRISTIANIA». Et destilleri under Løiten Brænderi som ble etablert i 1871. Øverst på etiketten står det «LØITENS AQUAVIT» med tre stjerner under (trestjerners). Nederst står det «LØITENS PUNSCH».

Antikvarisk samlerobjekt i særdeles god stand (se bilder).

Historikk
På en ekstraordinær generalforsamling i Løiten Brænderi 14. februar 1871 ble det gitt samtykke til at direksjonen i brenneriet skulle «oprette og indtil videre drive en Destillation med Lager og Udsalg af renset Brendevin i Christiania». Bestyrer av denne virksomheten ble Anders Løwlie. Virksomheten som kom i gang 15. mai 1871, leide til å begynne med lokaler på hjørnet av Storgaten og Nygaten, men flyttet i løpet av høsten 1876 over til Karl XIIs gate 7, en eiendom som var innkjøpt i 1874. I og med kjøpet av Karl XIIs gate 7 hadde firmaet overtatt en allerede eksisterende mineralvannfabrikk som ble drevet videre av den nye eieren. I disse lokalene holdt firmaet til inntil det ble nedlagt i 1927.

Løiten Brænderis Destillasjon var den største i sitt slag i landet så lenge slik virksomhet var tillatt i privat regi. Firmaet opprettet for øvrig i 1900 A/S Den norske Ætherfabrikk ‘i forbindelse med destillasjonen’. Under forbudstiden 1918-1926 hadde firmaet også overtatt og drev en fabrikk for kosmetiske artikler, AZAL A/S. Da brennevinsforbudet ble opphevet i 1926, hadde de fleste firmaene som tidligere hadde destillert sprit, blitt kjøpt opp av Vinmonopolet A/S. Bare Løiten Brænderi Destillasjon hadde overlevd økonomisk de 7 årene forbudstiden hadde vart, bl.a. pga. stor eksport av sine varer og ved satsing på salg av andre produkter: brus fra mineralfabrikken, eter fra Ætherfabrikken og kosmetik og tannkrem fra Azal-fabrikken. Men den norske regjeringen måtte i 1926 ta en prinsippavgjørelse for å unngå en ‘uholdbar konkurransesituasjon’. Avgjørelsen innebar at Vinmonopolet fikk monopol på produksjon og salg av norsklaget sprit og Løiten ble tvunget til å selge. På en ekstra generalforsamling 22.02.1927 ble en overdragelseskontrakt med Vinmonopolet vedtatt. Overrettssakfører O. Chr. Berg fikk i oppdrag å avvikle driften gjennom selskapet Løiten Brenneris Handelsselskap. Den siste utlodningen av selskapet skjedde 4. juli 1931.» (Wikipedia: Løiten Brænderis Destillation).

Karve, Løwlie og etablering i Hovedstaden
Allerede i 1856 produserte Løiten Brænderi et utvalg likører, karveakevitter og andre ferdigvarer. Det fortelles imidlertid at mange av produktene langt fra var velsmakende, og at Anders Løwlie, bestyrer fra 1865 til 1924, tidlig fattet interesse for å forbedre dem. Akevitten skulle likevel bli hans hjertebarn, han eksperimenterte stadig med kryddertilsetninger og han reiste på flere ekspedisjoner for å finne de beste urtene. Karven som skulle danne basis for Løitens etter hvert så berømte akevitt fant han for eksempel på Dovre.

Etter hvert ble konkurransen i brennevinsmarkedet så sterk at man besluttet å opprette en egen avdeling i Christiania. I 1874 kjøpte man derfor Karl XII gt. 7, der Løiten Brænderis Destillasjon ble anlagt. Dette ga rimeligere transport, i og med at man bare fraktet ren 96% sprit fra Løiten til hovedstaden, det ga en egen engros-avdeling nær utsalgsteder og utskipningshavn, og det ga nærhet til forskningsmiljøene. På Løiten Brænderis Destillasjon foregikk det etter hvert krydring, forskning, og distribusjon under Anders Løwlies dynamiske ledelse, og der ble Løitens berømte akevitter utviklet til sin endelige fullkommenhet. Oppskriftene som ble utviklet der, og som senere ble overtatt av Vinmonopolet i 1927, voktes i dag nidkjært av nevnte statsinstitusjons produksjonsselskap Arcus, som krydrer etter nøyaktig de samme reseptene i dag som den gang. (Løiten Brænderis hjemmeside).