Produktbeskrivelse
Fin minneskje over Roald Amundsens liv. Sølvplett med fin dekor og i god stand (se bilder). Lengde: 12,8 cm.
Øverst i skaftet på minneskjeen er det motiv av Roald Amundsen. Under ser vi motiv av flybåten Latham og datoen 14-12-28 som var minnedagen for Roald Amundsen. Inne i skjea er det inngravert «Sydpolen i 1911» og «Nordpolen 1926».
Roald Amundsen fløy den 18. juni 1928 med flybåten Latham fra Tromsø havn med kurs mot Kings Bay på Svalbard. På Svalbard skulle de delta i en omfattende lete- og redningsekspedisjon etter italieneren Umberto Nobile og mannskapet på luftskipet«Italia» som var med på Italia-ekspedisjonen og som hadde havarert i isregionen nordøst for Svalbard.
«Det fortelles at flyet virket overlesset og brukte svært lang tid ut Tromsøsundet før det hadde opparbeidet tilstrekkelig fart og oppdrift for å klare å lette. Det er sannsynlig at økt besetning (6 personer: Roald Amundsen, Leif Dietrichson, René Guilbaud, Albert de Cuverville, Emile Valette og Gilbert Brazy) samt vekten av drivstoff, proviant og utstyr har svekket flyets flyvedyktighet. Et par timer etter avreisen oppfanget en kullbåt fra Svalbard svake nødsignaler som ble antatt å komme fra «Latham». Det er antatt at flyet ble tvunget ned som følge av dårlig vær, og at det havarerte i nærheten av Bjørnøya. Da det senere samme år (september og oktober) drev inn noen vrakdeler, en flottør og en bensintank, og det ble bekreftet at disse stammet fra «Latham», kunne en ikke lenger håpe på at Amundsen hadde berget seg i land et eller annet sted i Ishavet. Bensintanken viste tegn til å ha blitt forsøkt reparert, og dette kan tyde på at noen hadde overlevd landingen. Flere leteaksjoner etter Latham 47.02-flyet har i ettertid blitt gjennomført uten resultater. Hva som egentlig skjedde, er fortsatt uklart.
Regjeringen bestemte at den 14. desember, Sydpoldagen, skulle være minnedag for Roald Amundsen. Alle landets kirkeklokker ringte, og det var to minutters stillhet kl. 12. Under et minnemøte i Universitetets aula samme kveld holdt Fridtjof Nansen sin berømte minnetale som ble avsluttet slik:
Og så, da verket var fullført, vendte han tilbake til Ishavets vidder, der hans livsgjerning lå. Han fant en ukjent grav under isverdenens rene himmel, med evighetens vingesus gjennom rommet. Men fra den store, hvite stillhet vil hans navn lyse i nordlysets glans for Norges ungdom gjennom de hundre år. Det er menn med mot, med vilje, med kraft som hans, som gir tro på slekten, gir tillit til fremtiden. – Den verden er enda ung som fostrer slike sønner.
(Hentet fra Wikipedia).
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.